Forskningstimen: Forståelse av og kunnskap om historiske pandemier fra et samfunnsperspektiv

Kvinne med munnbind ser i kameraet
Kopirett: Paul Thompson, Hulton Archive/Getty Images

Historisk forskning på pandemier gir oss muligheten til å reflektere over og se mønstre på en måte vi ikke kan når pandemien pågår. I Forskningstimen denne gangen presenteres ny kunnskap om influensapandemien i Norge i 1918-1920.


07 Jun

Praktisk informasjon

  • Dato: 7 juni 2024
  • Tid: kl. 10.00 - 11.00
  • Sted: Drammen, Universitetsbiblioteket, 2. etasje, Papirbredden 1
  • Last ned kalenderfil
  •  

    Sendingen starter kl. 10. Følg med i videoruten nederst på siden.

De samfunnsmessige konsekvensene av pandemier er ofte store, både på kort og lang sikt, allikevel er den totale andelen samfunnsvitenskapelig og humanvitenskapelig forskning på pandemier liten sammenlignet med naturvitenskapelig forskning. Senter for helse og teknologi har, gjennom førsteamanuensis Vibeke Narverud Nyborg, samarbeid med Centre for Research on Pandemics and Society (PANSOC) ved OsloMet, hvor pandemiers konsekvenser for samfunnet er hovedfokus.

PANSOC sitt utgangspunkt er at pandemier alltid har vært og alltid vil være noe mer enn en medisinsk utfordring. Pandemier har alltid vært formet av samfunnet som følge av sosioøkonomisk ulikhet, etnisk opprinnelse, politiske beslutninger, kunnskapsforståelse og ulike tilnærminger. Derfor er forskning på historiske pandemier viktige. Pandemier handler om virus eller andre patogen, men det handler først og fremst om mennesker og menneskers respons på sykdom.

Vibeke Narverud Nyborg er historiker og har de siste årene jobbet sammen med forskere fra hele verden og med en tverrfaglig tilnærming for å øke kunnskapen om historiske pandemier generelt og influensapandemien i 1918-1920 spesielt. Historisk forskning på pandemier gir mulighet for avstand i tid og rom som gir oss muligheten til å reflektere over og se mønstre i etterkant, som en pågående krise vanskelig kan tillate på samme måte. Selv om en historisk begivenhet aldri vil opptre på samme måte to ganger, tillater historisk kunnskap oss en unik forståelse av hvordan pandemier har blitt forstått, hvilke beslutninger som ble tatt og hvilke konsekvenser, og hvilke kontekstuelle innramminger som bidro til den datidige og nåtidige forståelsen av en pandemi.

I den siste forskningstimen dette vårsemesteret setter Vibeke, i samtale med førsteamanuensis Lena Leren, fokus på kunnskap om influensapandemien i 1918-1920 i Norge, med noen sammenligninger til andre land. Gjennom sammenkobling av datidens helselover, sykelighetsdata, og personlige beretninger fra personer som overlevde influensapandemien formidles ny kunnskap om historiske pandemier.

Vi spanderer lunsj i etterkant av Forskningstimen. Meld deg på om du ønsker å delta fysisk slik at vi har oversikt over hvor mange som blir med på lunsj.

Meld deg på lunsj i Drammen her

Se Forskningstimen digitalt her: